Farge med indigo
Å farge med indigopigment er noe av det gøyeste man kan gjøre som plantefarger. Det er magien i det å ta opp et garnhespe som langsomt endrer farge fra gul/grønn til blått.
Når jeg farger med indigo kan jeg bruke friske blader eller tørket pigment. På bildet til høyre er det japansk indigo, men andre ganger farger jeg med vajd. Noen ganger bruker jeg kjøpt indigopigment. Resultatet kan variere, men gøy er det alltid.
Felles for farging med indigo, enten det er fra friske blader eller pigment, er at man trenger å lage en kype der indigopigmentet løser seg opp i væsken. Det er mange veier til målet her, og man kan bruke reduserende kemikalier, fruktose og lesket kalk eller urin og sukker. Tidligere brukte jeg endel kemi, men vil gjerne gå vekk fra dette siden kemikaliene i seg selv ikke er helt harmløse å håndtere. Derfor går jeg mer over til naturlige prosesser og organske kyper.
Et eksempel på en vellykket kypefarging var da jeg brukte resten av fargebad fra hjemmedyrket krapp. Jeg kokte ut krapprøttene en times tid, etter det tilsatte jeg lesket kalk til pH 11. Når kypen er klar legger jeg i garn, Dette kan ligge i ca 15 minutter, og så tas opp. Garnet fikk en dyp blå farge. Det ble i tillegg farget gult garn, som ble grønt, og rødt garn som fikk en lillabrun farge.
For de som er interessert i å lese sikkerhetsdatalad om kemikaliene som brukes har jeg funnet noen lenker her:
Natriumhydrosulfitt/Natriumdithionitt
For å farge med indigokype gå gjerne et kurs eller les i en plantefargingsbok. Der kan man finne mer detaljerte beskrivelser og om alle forsiktighetsrelger. Jeg anbefaler virkelig å farge med blåfarger fordi det er helt magisk!
Jeg tilbyr gjerne kurs i plantefarging for organisasjoner eller andre interessegrupper. Ta kontakt for bestilling av kursopplegg.
2 kommentarer
Lise Finne
Foråtnelseskypene til indigo som altetnativ til «kjemi» produserer de samme gassene! Alt som råtner lager hydrosulfittgass og den stjeler oksygen fra fargemolekylet indigo eller vaid, slik at det blir lite nok tilå løse seg i vann. Så vil rett pH sørge for tiltrekking mellom fiber og farge og når du senere skyller i vann/ vifter materiallet i vinden stjeler fargestoffet oksygen tilbake fra vann eller luft og blir blått igjen. Uansett hvilken metode du bruker er det kjemi alt sammen! Det gjelder å arbeide i luftige rom, stå ute med ryggen mot vinden eller ha godt avtrekk. Hydrosulfit/natriumdithionit gir lettere forutsigbare resultater…..
Leila Frid
Takk for din kommentar Lise! Jeg burde kanskje ha presisert mer hva jeg mener. Når man bruker Natriumhydrosulfitt bruker man et kemisk stoff som er mer helseskadelig å håndtere sammenlignet med kalsiumhydroxyd. Når man leser i datablad om de ulike kemiske stoffene krever begge stoffene at man ikke skal puste de inn, men at natriumhydrosulfitt utvikler svoveldioksid i fargekypen, kan være selvantennelig og at det er giftig for miljøet. Kalsiumhydroxid har ikke disse negative virkningen. Man skal dog være forsiktig med å ikke puste inn støv ved håndtering av kalk og ikke få det på huden, siden det er etsende. Man kan lese mer i datablad om man er interessert i å sammenligne de kemiske stoffene. I fargeprosessen med kalsiumhydroxid utvikles ikke svovelholdig avgassing hvilket gjør det tryggere og et mer skånsomt alternativ for helse og miljø. Om noen kan vise til kilder innenfor dette tema er jeg takknemlig.